Hundeutstilling - Hvorfor og hvordan

Hva er egentlig formålet med en hundeutstilling?

Svarene kan være mange; - Skjønnhetsbedømming? Den rent estetiske nytelsen det er å se en harmonisk og velstelt hund.
- Konkurranse? Vårt behov for å vinne og ha den beste hunden.
Og ikke minst; - et mål for oppdretteren til å avle frem sunne og rasetypiske hunder.
Eller kanskje det rett og slett er å ha en hyggelig hobby, der vi kan treffe andre mennesker og prate om vår felles interesse.

Det er to typer bedømmelse.

Den ene er kvalitetsbedømmelsen, hvor hver enkelt hund blir målt opp mot rasens ideal, som er beskrevet i rasestandarden. Standarden er bygget opp ut fra den funksjon (arbeidsoppgave) den enkelte rase skal fylle, og er som regel utarbeidet i rasens opprinnelsesland.

Den andre typen er konkurransebedømmelsen. Her vurderes de anmeldte hundene opp mot hverandre, og den hunden som er nærmest idealet - har minst detaljfeil - vinner.

Trening håndtering

Hva kan vi så gjøre for å presentere vår hund på en best mulig måte?

Det er en selvfølge at vi alltid møter med en velstelt hund, som er godt "luftet" på forhånd. Hvis hunden ikke er i pels, så la den heller bli hjemme. Det er mange utstillinger i løpet av året, så anledningen vil helt sikkert by seg senere. Det er ikke å anbefale å vise en hund i dårlig pels eller kondisjon (for tykk/tynn).

Husk at hundens eksteriør er det ingen ting å gjøre med. Den er resultat av sine foreldre, og viser om oppdretteren har lykkes i å finne en god kombinasjon. Ta det derfor ikke personlig dersom din hund ikke helt er idealet for rasen. Alle ønsker jo å eie eller være oppdretter av den beste hunden. Men alle kan jo ikke vinne alltid. Men heldigvis har de forskjellige dommerne forskjellig syn på hva de anser som viktige detaljer.

Det du imidlertid kan gjøre, er å presentere hunden på beste måte overfor dommeren. Dette begynner allerede når du får hvalpen. En glad hund, som er foret riktig og som får rikelig mosjon og masse kjærlighet, vil alltid være en god hund, uasett premiering.

Trening tannvisning

I utstillingssituasjonen:

På utstilling skal dommeren se på hundens tenner og kontrollere bittform etc. Da gjelder det at vi har trent på dette fra hvalpen er liten. Noen dommere vil også se hunden på et bord. Dette må også trenes på. En hund som er vant til å stå på et bord, vil heller ikke bli så lett redd hos dyrlegen.

Hunden må kunne bli tatt på av fremmede. Noe av det jeg personlig synes er det viktigste ved hundeutstillinger, er det at vi skal avle frem mentalt sunne hunder, som skal kunne tåle den påkjenningen det er å komme på en utstilling med mange fremmede mennesker og hunder, og bli tatt på av en fremmed (dommeren).

En hund trenger normalt ikke å bades før en utstilling. For de fleste raser (untatt pelsrasene) holder det med en god børsting.

I utstillingsringen finnes det KUN 2 posisjoner.
1. Hunden skal stå i ro. Dette kan med fordel trenes på. 2. Og den skal trave (ikke galoppere) rundt i ringen.
Hver rase har sitt bevegelsesmønster, så her må fart og skrittlengde tilpasses hundens bevegelser.

Hundene stilles ut etter kjønn og alder. Hannhunder og tisper hver for seg. Først kommer klassens hunder samlet inn i ringen. Da gjelder det å stille hunden opp så pent som mulig. La den helst stå fritt. Stå aldri mellom hunden og dommeren. Dommeren skal SE hunden hele tiden. Førsteinntrykket er meget viktig for dommeren.

I ringen er det også viktig at det er god kontakt mellom hund og fører. Prat gjerne med hunden og få den til å vise seg fra sin beste side. Dette må trenes på. Det nytter ikke å komme på utstilling uten å være forberedt, og kanskje bli skuffet over at det ikke gikk bra. Husk at DU vet hvor fint hunden din kan vise seg. I ringen er det DIN oppgave å vise dommeren dette. Det er kort tid vi har til disposisjon, så her må konsentrasjonen være på topp. Det du kan forlange av dommeren er at han/hun selvfølgelig er høflig og vennlig, og går nøye over hunden din. Husk at det er helt frivillig å stille ut. Du ber om akkurat denne dommerens syn på din hund, og han/hun gir deg det ut fra det de ser i bedømmelsesøyeblikket. Dommeren skal også se hunden i bevegelse. Følg de anvisningene som gies. Noen (særlig engelske dommere), vil se hunden bevege seg i en trekant. Andre vil først se hunden bevege seg rundt i ringen, for deretter å se hundens bevegelser rett forfra og bakfra. De ber deg da om at du går rett frem og tilbake med hunden, etter først å ha gått noen runder rundt i ringen. Etter at dommeren har sett alle hundene i sin klasse stående og i trav, er det tid for den individuelle kvalitetsbedømmelsen. Etterpå blir de hundene som går videre til konkurransebedømmelse, innkalt samtidig og dommeren rangerer disse innbyrdes.

Til slutt blir beste hannhund og tispe kåret (BIR og BIM). BIR hunden går videre til gruppefinalen. En kort, skriftlig kritikk som inneholder dommerens oppfatning av hundens fordeler og mangler, blir utlevert når hunden er ferdig bedømt. Regler, klasser og sløyfer står omtalt i utstillingsreglementet, som det kan lønne seg å lese igjennom på forhånd. Det er mye å sette seg inn i for en førstegangsutstiller. Ta den første utstillingen som en trening, og delta gjerne på hvalpeshow som ledd i treningen. Både hund og eier trenger å øve seg. "Rom" ble som kjent ikke bygget på en dag!

Men glem ikke at det viktigste er å ha en hyggelig og interessant dag på utstilling. Og du er selvfølgelig like glad i hunden din uansett hvilke premier den får!

Utstillingsringen

Utstillingsringen

I ringen er det kun dommeren, ringsekretær og skriver som har lov å oppholde seg, utenom utstillerne og eventuelle aspiranter og elever. 1 Dommer 2 Dommerbord A Trekant som skal følges, dersom dommeren ønsker dette. B Rundering av ringen. Husk alltid å holde god fart og god avstand til hunden foran deg. Hunden skal alltid gå på VENSTRE side av deg. Bruk ringen godt, dvs. gå godt ut til sidene. C Du går rett frem og tilbake fra dommerbordet.

Hvis du har opplysninger om hunden, eller spørsmål, henvend deg da alltid til ringsekretæren. Det er ikke tillatt å opplyse dommeren om tidligere premieringer. Hver hund har et utstillingsnummer, og dommeren vet hverken navnet på hund eller eier.